Som så mange andre designere, var det gjennom Harry Bertoias lidenskap for vakre design og vellagde møbler at han fant interessen for møbeldesign. Han ble født i Italia i 1915, men dro som tenåring til USA for å besøke hans bror. Der ble han bosatt og bestemte seg for å studere designkunst og smykkedesign før han ble tatt opp på Cranbrook Kunstakademi i 1937. Her ble han godt kjent med andre designere som revolusjonerte på den tiden, blant annet Charles og Ray Eames, og grunnleggeren i Bauhaus bevegelsen Walter Gropius. Etter han fullførte utdannelsen, åpnet Bertoia sin egen metall verksted. Med krigen ble metall et svært sjeldent materiale og Bertoia begynte derfor med å designe smykker. Det har blitt sagt at det var Bertoia som designet bryllupsringene til Charles og Ray Eames. I 1950 begynte han å jobbe med klassekameraten Florence Knoll. Gjennom denne perioden designet de fem stoler av formet stålstenger, som siden er kjent som Bertoia kolleksjonen. Blant disse var den berømte ”Diamond” Stolen, laget etter en flytende og skulpturell form med en type mesh av sveiset stål. Salget av kolleksjon var en suksess og med dette begynte Bertoia å bruke sin tid på å lydkunst og skulpturer. Til tross for hans senere suksess er han nok best kjent for stålstolene han designet tidligere. Til å med etter hans død i 1978, er hans design fortsatt anerkjente og stolene ofte kopiert verden over. Sales of his Collection were so strong that Bertoia was able to turn his attention to sound art and sculpturing. Despite success in this area, however, he is perhaps most well-known for the wire chairs he produced early in his career. Even after his death in 1978, his legacy lives on and his chairs are much-imitated the world-over.